Den 27. juni 2022 avsa Høyesterett dom i sak om en høyspenningsulykke på Filipstad driftsbanegård i Oslo.
Saken gjaldt foretaksstraff for Bane NOR SF, og reiste spørsmål om bruk av foretaksstraff når det ikke er påvist skyld knyttet til noen enkeltperson, og om krav til årsakssammenheng ved straffbare unnlatelser.
Dommen illustrerer hvor viktig det er at ledelsen sørger for at risiko blir vurdert og at forebyggende tiltak blir iverksatt.
Den 24. februar 2019 tok tre ungdommer seg inn på Filipstad driftsbanegård gjennom et hull i gjerdet. Driftsbanegården er eid av Bane NOR og brukes til parkering av tog i driftspauser. Inne i driftsbanegården klatret ungdommene opp på et tog og kom i berøringmed en kontaktledning med en spenning på 15 000 volt. Én omkom, mens de to andre ble hardt skadet.
Høyesterett konkluderte med at Bane NOR ikke hadde etablert tilstrekkelig barrierer. Høyesterett viste til at selskapet kunne tatt i bruk ytterligere barrierer, i form av et klippsikkert gjerde, vakthold og andre fysiske barrierer, som ville hindret klatring på togene.
Videre var spørsmålet om Bane NOR hadde utvist tilstrekkelig skyld (uaktsomhet) til å kunne straffes med foretaksstraff. Et sentralt element i dommen er at hverken påtalemyndigheten eller retten kunne peke på noen konkrete personer i Bane NOR som var skyld i unnlatelsen.
Høyesterett konkluderte imidlertid med at det ikke er et krav om individualisering av skyld for at retten skal kunne ilegge foretaksstraff. Etter Høyesteretts syn var det heller ikke i strid med EMK å ilegge foretaksstraff ved anonyme og kumulative feil. Det var på bakgrunn av dette tilstrekkelig at det ble konstatert at «personer i foretaket med ansvar for sikkerhet» hadde handlet uaktsomt.
Til sist kom Høyesterett til at Bane NOR, ved å ha unnlatt å etablere bedre barrierer, hadde forvoldt død og betydelig skade, jf. straffeloven §§ 281 og 280.
Bane NOR ble ikke hørt med at fornærmedes bidrag i årsaksbildet måtte frita selskapet for straffansvar. Om dette uttalte Høyesterett følgende:
«Det kan ikke uten videre være avgjørende om den fornærmede selv har bidratt i årsaksbildet. Men fornærmedes opptreden vil etter omstendighetene kunne være et moment i helhetsvurderingen. Særlig gjelder det dersom adferden må karakteriseres som ekstraordinær eller upåregnelig.»
Høyesterett mente likevel at risikoen for at uvedkommende, og særlig ungdommer, ville ta seg inn på driftsbanegården, var synlig og påregnelig for Bane NOR. Bane NOR skulle derfor iverksatt tiltak som var egnet til å avverge hendelsen.
Bane NOR ble på bakgrunn av dette idømt en bot på 10 000 000 kroner for overtredelsen.
Hva kan vi ta med oss fra dommen:
Med denne dommen viser Høyesterett at det er viktig for selskaper å vurdere risikoen knyttet til selskapets drift og virksomhet. I forlengelsen av dette viser Høyesterett at iverksettelse av risikoreduserende tiltak er en sentral del av selskapets ansvar. Dette gjelder særlig hvor det i virksomheten foreligger forutsigbare risikofaktorer.
Når Høyesterett her konkluderer med at det kan ilegges straffansvar også for anonyme og kumulative feil, kan virksomheter etter denne dommen ikke lenger unngå straffansvar ved å hevde at det ikke er bevist at konkrete personer i selskapet har handlet uaktsomt.
Etter Bane Nor-saken er det derfor viktigere enn noen gang at alle ansatte med ansvar for sikkerhet – for eksempel HMS-ansvarlig eller daglig leder – sørger for at risiko blir vurdert og at forebyggende tiltak blir iverksatt.