Noen måneder har gått siden Høyesterett i HR-2020-312-A tok et oppgjør med det som lenge har vært kjent som et eget «Bori-ansvar» som erstatningsgrunnlag for skadelidende tredjemenn ved brudd på offentligrettslige plikter etter plan- og bygningsloven. En nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett er det første eksempelet på hvordan Høyesteretts premisser kan forventes å legge føringer for videre rettspraksis.

Samtidig som at WIPO har opprettet en egen database for organisering av patentdokumenter om innovasjon knyttet til covid-19, har en rekke av verdens største selskaper og organisasjoner erklært at de vederlagsfritt vil lisensiere ut sine IP-rettigheter for å bidra til rask bekjempelse av covid-19 gjennom Open COVID Pledge.

Gulating lagmannsrett har i en nylig avsagt dom lagt til grunn at de strenge tidsfristene som avgiftsmyndighetene har praktisert i mange år for overdragelse av justeringsforpliktelser i justeringsavtaler, er lovstridig. Det er tilstrekkelig at justeringsavtalen inngås innen 3 år etter at overdragelsen har funnet sted, og ikke innen oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen skjer, slik myndighetene har hevdet.
Næringsdrivende som har tilbakeført merverdiavgift som følge av fristoversittelse kan kreve merverdiavgift tilbakebetalt fra staten, dersom dommen blir stående. Kravet bør fremmes snarest for å unngå risiko for eventuell foreldelse i påvente av at rettskraftig dom foreligger.

Den 20. april 2020 lanserte WIPO (World Intellectual Property Organization) en ny søkefunksjon i Patentscope – WIPOs globale patentdatabase. Formålet med den nye funksjonen er ifølge WIPO å forenkle lokalisering og innhenting av informasjon i publiserte patentdokumenter, som vil kunne være nyttig for innovatører som driver med utvikling av ny teknologi for å bekjempe covid-19.

For alle som har registrerte industrielle rettigheter, slik som patent, varemerke og design, vil det naturligvis være viktig å opprettholde og forvalte disse rettighetene også under en krisesituasjon som utbruddet av covid-19 har utløst. Dette gjelder også for de som ennå ikke har søkt beskyttelse for sine rettigheter – behovet for rettighetsbeskyttelse blir ikke mindre av situasjonen vi nå står i.

Finansdepartementet har gitt nye retningslinjer som justerer uheldige MVA-konsekvenser av leiefritak-/utsettelse. Utleiere som vurderer slike tiltak bør hensynta MVA-konsekvenser.

Norske myndigheter har gjennom de siste ukene iverksatt en rekke tiltak rettet mot næringslivet for å avdempe de negative konsekvensene av koronavirusutbruddet. I tillegg til tidligere vedtatte statlige låne- og garantiordninger, har det blitt vedtatt en kontantstøtteordning som er regulert av Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall med tilhørende forskrift. Tiltakene er ikke gjensidig utelukkende, med den konsekvens at en virksomhet f.eks. kan søke om kontantstøtte i tillegg til å søke om lån som er omfattet av den statlige garantiordningen. Både lov og forskrift trådte i kraft den 17. april 2020, mens søknadsportalen ble åpnet for alle virksomheter som oppfyller lovens krav den 20. april 2020.

Myndighetene har vedtatt en tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av Korona-situasjonen. Foretak som er omfattet får en kontantstøtte til dekning av uunngåelige faste kostnader.