Folkehelseinstituttet har på sine nettsider fastsatt hvilke typesitusjoner som kvalifiserer til karantene, dvs. påbud om å holde seg hjemme. Felles for typetilfellene er at karantenetiden har en varighet 10 kalenderdager. Fravær pga. karantene regnes som sykefravær og gir rett til sykepenger.

For kortere tidsrom vil arbeidstaker kunne ta ut «hjemme med sykt-barn-dager» og motta omsorgspenger, mens skoler/barnehager er stengt. Antallet omsorgsdager avhenger av hvor mange barn arbeidstaker har og om man er alene om omsorgen.

Arbeidsgiver kan pga. koronasituasjonen pålegge hjemmekontor gjennom den alminnelige styringsretten, men bør avklare tilrettelegging mht. tilgjengelighet og balanse jobb/familieliv. Arbeidsgiver bør også inngå avtaler om forventninger og krav til arbeid utført hjemmefra, ettersom hjemmekontorløsningen kan bli langvarig.

Ansatte har oppmøteplikt så langt arbeidsgiver har sørget for et forsvarlig arbeidsmiljø basert på risikovurdering og eventuell tilrettelegging.

Arbeidsgiver kan pålegge ansatte å overholde saklige og nødvendige tiltak for å forebygge smittefare.

Informasjonsbehovet hos ansatte under koronapandemien, kan neppe overdrives. Arbeidsgiver har en generell informasjons- og omsorgsplikt overfor ansatte. Denne plikten skjerpes under pandemien vi nå står overfor.

Dersom arbeidsgiver er i tvil om hvilke arbeidsmiljøtiltak som bør prioriteres under koronapandemien, kan både verneombudet og arbeidsmiljøutvalget være gode sparringspartnere.

Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte mht. smitterisiko.

Verktøyet er den alminnelige internkontrollmetoden som alle arbeidsgivere er pålagt etter internkontrollforskriften § 5 (1) pkt. 6 og 7. Flere av pliktene må være nedfelt skriftlig.