En fersk avgjørelse fra Høyesterett, avsagt 31. januar 2020, kan tyde på det. I hvert fall så lenge den som sendte sluttoppstillingen forstår hva den andre parten bestrider.

Det er ingen liten oppgave fylkeskommunene har fått når de overtar fylkesveioppgaver som Statens vegvesen har hatt i godt over 100 år. Fra 1. januar 2020 trådte regionreformen i kraft, og oppgavene med å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde fylkesveinettet ble overført til fylkeskommunene. Men er veifaget godt nok sikret?

Statnett og utførende entreprenør Veidekke gjennomfører i disse dager verdens – og Norges – første fossilfrie tunnelprosjekt.

Saken gjaldt en entreprise om veibygging på E39 i Sogn og Fjordane. I tillegg til ca. 9 kilometer hovedvei skulle det bygges 1,5 kilometer sidevei, 1 kilometer gang- og sykkelvei, 760 meter tunnel, og 3 bruer. Kontrakten var på 330 millioner kroner ekskl. mva.

I en nylig avsagt dom fra Eidsivating lagmannsrett var spørsmålet for det første om prosjekterende hadde tapt sin innsigelse om at oppdragsgiveren hadde reklamert for sent som følge av passivitet eller realitetsdrøftelser. Saken gjaldt et erstatningskrav fra oppdragsgiveren som følge av prosjekteringsfeil i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget for vegomlegging av rv. 3 ved Åsta i Hedmark fylke.

Klimagassutslippene i sektor for bygging av infrastruktur skal som kjent reduseres med 40 % innen 2030. Dette er bestemt i Nasjonal Transportplan (NTP), etter at Norge forpliktet seg gjennom Parisavtalen. Bygging av infrastruktur står for rundt 15 % av alle utslipp i Norge. Her er det med andre ord mye å ta tak i og store muligheter for å lykkes med utslippskravet.

I forbindelse med gjennomføring av tredje energimarkedspakke har Olje- og energidepartementet (OED) fastsatt nye og endrede forskrifter med ikrafttredelse 1. november 2019. Hovedpunktene i disse følger nedenfor.